Turer 2019

Vårtur til Sørlandet

4.- 5. mai 2019

Vårturen 2019 var lagt opp rundt Andreas Faye og  markeringen av hans dødsdag 5. mai for 150år siden. Han er emne for årets medlemsskrift for sin pionerinnsats innen folkloristikken, og sin rolle som inspirator for den unge P. C. Asbjørnsen. Dermed gikk turen til Arendal og til Holt kirke hvor dagen ble markert med festgudstjeneste og et miniseminar.



Bussavgang fra Oslo lørdag kl. 9. Underveis til første stopp, kaffepause ved Brevik, fortalte Jorunn Vandvik Johnsen om en reise familien Munch foretok i 1823 fra Kristiania til Kristiansand. Med hest og vogn og båt hadde de 11 reisedager, og med hvilestopp og besøk underveis, brukte de ialt 25 dager.

 Asbjørnsen tok dampskip begge veier da han reiste til Arendal i 1846, med zoologisk stipend. Han fikk havbunnen skrapt etter prøver, og besøkte Nicolai Aall på Nes Jernverk som hadde en stor samling av utstoppede dyr og eksotiske fugler.

I tre uker fikk Asbjørnsen også havbunnen skrapt ved Kragerø og Jomfruland.

 Erik Henning Edvardsen overtok mikrofonen i bussen og fortalte om Andreas Fayes første tur med innsamling av folkesagn, til Telemark sammen med studentvenner i 1824. Målet var Gaustadtoppen og Rjukanfossen. Det finnes flere skriftlige kilder til turens viderverdigheter.

Turdeltager Kirsti Øvergaard fortalte noen småhistorier om Andreas Faye i egenskap av hennes tippoldefar, og hans oldefar i sin tur. De var begge prester i Holt, med nær kontakt til eierne av Nes Jernverk. Familiene Aall og Faye hadde tette bånd i flere generasjoner.

I Kuben i Arendal ble vi tatt imot av forskningsleder Kristoffer Vadum og arkivleder Snorre Dag Øverbø, og fikk først en orientering om Fayes tid som lærer i Arendal fra 1829. Han blir minnet som en av grunnleggerne av Arendal museum, forløperen til Kuben, og var en ildsjel i byens liv. Den gang var Arendal Norges overlegent mest velstående by, og på de fleste områder en reell konkurrent til hovedstaden. Museet har ikke mye konkret etter Faye, men en drøy hyllemeter med bl.a. dagbøkene hans fra 1818-32. De dekker først og fremst privatlivet, og er en rik kilde til kunnskap om byens sosiale liv. Andreas Faye var litt av en danseløve.

Fayes europareise i 1831 fant sted mens han bodde her, med Goethe snakket han om mineralogi, jfr. Nes Jernverk.

Vi ble vist litt av magasinene i Kuben, og utstillingen om slaveskipet Fredensborg, og ble servert en god og mettende suppe før vi dro videre til hovedbygningen på Nes Jernverk.

Her ble vi møtt av fru Arnfrid Aall og hennes sønn Knut, som henholdsvis viste oss biblioteket og fortalte om jernverket. Biblioteket var et særsyn i sin tid, med 8000 bøker. Her arbeidet Jacob Aall bl.a. med den første oversettelsen av Snorres kongesagaer, med assistanse av Andreas Faye, som kom til Holt som sogneprest i 1833, samme år som samlingen Norske  Sagn ble utgitt. Da var han 31 år gammel.

Vi fikk se et eksemplar av denne første norske Snorre, før vi dro videre til Gjeving og båttur med M/S Søgne ut til Lyngør. Erik Sanness Johnsen fortalte som kjentmann i området.

Dagen ble avsluttet med tre retters middag på Bokhotellet i Gjeving, der vi overnattet.

Søndag var det gudstjeneste i Holt kirke med vakker musikk fra det syttende århundre (D. Buxtehude) fremført av kor, sopran og strykerensemble, til Andreas Fayes ære, for å markere at det er 150 år siden han døde.

Deretter var det først kirkekaffe i (den fortsatt bebodde) prestegården, og deretter foredrag i seminarsalen i annen etasje. Arnfrid Aall ønsket velkommen, og professor emeritus Ernst Håkon Jahr ga smakebiter fra biografien han skriver om Faye. Den skal utgis i november om planene holder. Han tok utgangspunkt i Fayes lærebøker, som var banebrytende og solgte i flere opplag, og også ble oversatt og utgitt i bl.a. Sverige, Tyskland og Amerika. Noen år etter at Faye kom til Holt som prest, bestemte Stortinget at en av landets første lærerseminarer skulle legges til prestegården hans (1839). Faye var bestyrer og førstelærer i pedagogikk.

Jahr mener at avholdsbevegelsen har oversett Andreas Fayes tidlige innsats for denne saken. I 1838 fikk Faye utgitt "Alf Toresen, den forstandige bonde", en pedagogisk genistrek som kom i flere opplag. Stedets landbruksskole ser ham også som en opphavsmann, og skolen ligger der han i sin tid foreslo. Rett nedenfor prestegården.

Det var bøndene som betalte både for prest og lærere, og Fayes ambisjoner brakte ham ofte i konflikt med dem også om dette. Han ble sliten etter hvert, og i 1861 fikk han et roligere prestekall i Sande de siste årene av sitt liv. 

Jahr avsluttet med å lese et sagn som Faye formulerte selv etter hukommelsen, ikke bare skrev ned nokså direkte slik det var blitt fortalt ham. Hverken stil eller syntaks er påfallende stivt og alderdommelig, slik historiens dom har vært.

Erik Henning Edvardsen overtok etter Jahr. Han takket Jan Faye Braadland for å ha foreslått at Asbjørnsenselskapet skulle dra hit, og fortalte at Jørgen Løvland i sin tid tegnet seminarrommet, som er restaurert på grunnlag av dette. Han fortalte om samspillet mellom Asbjørnsen og Faye, som var ti år eldre og allerede vel etablert da han oppmuntret både Asbjørnsen og Moe i deres virksomhet som eventyrsamlere.

Erik Henning trakk en parallell mellom brødrene Jacob og Wilhelm Grimms noe ulike syn på gjengivelsen av sagn og eventyr, og synet til Faye, Asbjørnsen og Moe. I likhet med Jacob Grimm var Faye og Asbjørnsen opptatt av etterrettelig gjengivelse, mens Wilhelm skapte en sjablongmessig eventyrstil, som Jørgen Moe med sine dikteriske evner var tiltrukket av.

Samarbeidet mellom Faye og Asbjørnsen var tidlig tett og fortrolig, noe som bl.a. avtegner seg i elementer i historier som de låner fra hverandre. 

Faye tapte mye anseelse etter at den yngre P.A. Munch gikk løs på historieverket hans, irritert over at ikke hans eget ble det aller første og uten å ta høyde for at Fayes var et læreverk skrevet for en helt bestemt målgruppe. Kritikken av kildebruk var nok berettiget, men under lå kanskje konfliktene mellom den såkalte Vidar-kretsen i Kristiania og miljøet i Arendal.

Ut fra sine interesser var Faye mest interessert i historiske sagn, og knyttet tråder til mytologi og det norrøne. Asbjørnsen var opptatt av naturmystikk, jfr. huldreeventyrene.

Jørgen Moe opplevde det nok som en avvisning at han ikke fikk stilling ved lærerseminaret da han ønsket det, men bare ble huslærer hos familien Aall på Nes Jernverk, der Andreas Faye var som en sønn for Jacob Aall. Iallfall ledet han an i kritikk av Faye, og fikk vel etter hvert Asbjørnsen med seg.

Den nye biografien om Andreas Faye vil kanskje bidra til at han blir bedømt mer positivt enn i ettermælet han har hatt hittil.

Etter besøket på Holt prestegård viste Jahr oss skolestua til Andreas M. Feragen, som han har skrevet en biografi om. En glimrende pedagog som jobbet på skolen sin i sytti år. Den lå et steinkast fra Holt lærerseminar, der han var utdannet, og den var øvingsskole for seminaristene.

Turen ble avsluttet med lunsj på Brokelandsheia før hjemreise til Oslo. Vi var 23 deltagere.

 14.5.19, Kirsti Øvergaard