Turer 2016

En vandring i Asbjørnsens Christiania

Årets høsttur fulgte i Asbjørnsens fotefar i hans hjemby, og rammen ble hans levetid, !812 til 1885. Han opplevde hele utviklingen fra en liten provinsby uten monumentalbygg med 10000 innbyggere til fullt utbygget hovedstad med 135000 innbyggere og alle de signalbygg som hører til.

Guide for turen var Jorunn Vandvik Johnsen, og 50 deltok i vandringen som fant sted søndag 11. september. En siste regnskur i det vi begynte, og resten av dagen nydelig vær.

Vi møttes på Torvet, i 1812 byens eneste, og mintes store og små begivenheter her. Vår Frelsers kirke, Oslo Domkirke, ble innviet her i 1697, og her ble glassmester Anders  og fru Turine Asbjørnsens sønn både døpt og konfirmert, og herfra gikk begravelsesfølget på hans fødselsdag i 1885. Peter Christen ble navnet, men som barn ble han kalt Petter. Han vokste opp i Dronningens gate 26, rett inn fra Karl Johans gate som den gang het Østre Gade ( til 1860). 

Den store begivenheten her hvert år, tre dager fra første tirsdag i februar var Christianiamarkedet med eldgamle røtter i det gamle Oslo.. Petter har nok vært ivrig deltager her og omtaler det flere ganger. Han var også til stede under Torvslaget, 17. Mai 1829 hvor Wergeland ledet an i jubel over grunnloven, Constitutionen, forbudt av Kongen å feire, men siden dampskipet med samme navn ankom den dagen, fikk de et påskudd til å hylle ”Constitutionen”. Den svenske Stattholderen kaller ut kavaleriet mot borgerne, og slaget er i gang.

På Torget ser vi rett inn i Torggata, her i et bygg til høyre lå Torvet 13 eller Torvgaden 1 hvor Asbjørnsen hadde kontor i nybygd hus som Statens Torvmester.Det ble det en spøk av..Så mye torv på en gang!

I 1875 åpnet den første hestesporvognsrute her rett foran domkirkedøren. Den tok Asbjørnsen til Homansbyen og hjemmet i Rosenborg gate 2 sine siste arbeidsår, hans hjem fra 1853 til hans død.

I tårnfoten er innfelt en skulptur av en arm synder som slites mellom en løve og en drage. Det er overført fra Sankt Hallvards Katedralen i Oslo og minner oss om at byen vår går tilbake til 1000-tallet hvor Oslo Bispedømme blir opprettet i 1078.

Storklokken i tårnet skal også være derfra. Begge via Christianias første kirke ”Den hellige Trefoldighet ”som lå på byens eldste torg hvor vi avslutter vandringen senere på dagen.

Jorunn leser fra En Aftenstund i Nabogaarden hvor A skildrer sin barndoms by i rammefortellingen. Her er stikkord til mye av det vi ser underveis.

Sagnet om Mam Evensen som nesten blir revet i filler da hun går på dødningemesse i Domkirken, blir fortalt. Hun bodde kanskje i Lille Kirkebakke, en stikkvei inn midt i Kirkebakken og ned på Dronningenes gate. Kirkebakken var navnet som ble brukt på den bratte bakken i Østre Gade fra Dronningens gate til Kirkegaten.

 Vi gjengir resten av turen i stikkordsform og håper det gir mening! Ellers viser vi til Asbjørnsenselskapets årsskrift, Juletræet for 2016: Det var en gang– Asbjørnsen i Christiania.

Dronningens gate

Krigsskolen

Bankplassen

Christiania Torv

Vårtur 2016 Det norske Teatret

 Vi møttes i Det norske Teatret til framsyning av Kvitebjørn Kong Valemon,en flott oppsetning basert på eventyret i to Asbjørnsen- versjoner, kanskje mest på ”Østenfor sol pg vestenfor måne”.. 40 medlemmer med barn og barnebarn fikk oppleve et strålende ensemble i en morsom og var tolkning. Herlig teater med en leken oppsetning, og den alltid like ønskede moralen: Kjærligheten utholder og overvinner alt.

Etter forestillingen var det ”baksnakk” med dramaturg Carl Morten Amundsen som sammen med Ola E. Bø hadde skapt denne fine versjonen. Han samtalte med vår egen Gudleiv Bø og det ble også mange fine innspill fra salen. Til avslutning sa Amundsen at vi var tydeligvis en over gjennomsnitts velorientert gruppe. Det tok vi til oss, og det skulle bare mangle, er vi ikke Asbjørnsens nærmeste venner kanskje..  Men det er ingen tvil om at han har mange andre gode venner også, ikke minst her på Det norske Teatret.

Ref. Jorunn V. Johnsen