Peter Christen Asbjørnsen

Få mennesker i vår nasjonale litteratur- og kunsthistorie har hatt større betydning for norsk mentalitet og selvforståelse enn Peter Christen Asbjørnsen. Hans liv dreide seg ikke bare om litteratur. Han hadde et utstrakt virkefelt og var både teoretisk og praktisk anlagt. Dessuten opererte han innenfor flere faglige disipliner.

Asbjørnsenselskapet har som formål å fremme kjennskapen til alle sider ved Peter Christen Asbjørnsens liv, virke og forfatterskap, og selskapet står også som utgiver av årsskriftet Juletræet.

Selskapet ble formelt stiftet på Asbjørnsens fødselsdag tirsdag 15. januar 2008.

JULETRÆET

Peter Christen Asbjørnsen utga i årene 1850, 1851, 1852 og 1866 små bøker med tittelen Juletræet. Bøkene var tenkt som julegaver og ble umåtelig populære. Til tross for lite utbredt leseferdighet ble Juletræet for 1850 solgt i det eventyrlige høye antall av 23 000 eksemplarer! Utgaven for 1866 rakk å komme i hele tre opplag allerede før året var omme. Asbjørnsen forsøkte å følge opp med nye utgaver både i 1867 og 1868, men lyktes ikke. Først 140 år senere, i 2008, da Asbjørnsenselskapet var stiftet, ble tradisjonen tatt opp med årsskriftet Juletræet.

For medlemmene mottas årsskriftet gratis som en del av medlemskapet. I handelen vil boken koste kr 400 kr, mens medlemmer som ønsker ekstra eksemplarer får medlemspris, kr 350. Åpenbart en kjærkommen bokgave til gode venner.

Boken kan kjøpes i Damms antikvariat, Balchens gate 7 eller via e-post til post@damms.no.

Damms antikvariat har også lager av våre tidligere årsskrifter. De er tilgjengelig for 200–300 kroner. Nummer 1 og 7 er dessverre utsolgt.

Nyeste utgivelse:

JULETRÆET 2024

Asbjørnsens eventyrlige bøker.

En bokhistorisk studie i Oslo Katedralskoles samling

For at eventyrene og sagnene skulle bli publisert, krevdes aksept hos landets forleggere, som med rette tvilte på at litteraturen kunne finne noe kjøpevillig publikum i Norge. Feilslåtte subskripsjonslister bekreftet at allmuens muntlige folkediktning ikke angikk de lesende, dannede klasser. Av de få som så noen verdi i folkediktningen var historieprofessor P. A. Munch, og fra Tyskland kom det etter hvert oppmuntrende ord fra selveste Jacob Grimm, om at «Die norske folkeeventyr sind die besten märchen, die es gibt.»

Som årene gikk, ble det mer rift om utgivelsene, og interesse for oversettelser til fremmede språk. Da Asbjørnsen i 1870-årene henvendte seg til danske Gyldendal for å skaffe bokutgivelsene bedre vilkår, illustrasjoner og et større publikum,mottok han kritikk for å ha solgt nasjonens stolteste arvestykker til utlendinger. Avisdebatten ble endog under tittelen Striden om norske Forfattere og danske Forlæggere (1880) utgitt i bokform. Det var da også litt av en bragd de to pionerene hadde utført, Asbjørnsen alene med sagnene, og sammen med Jørgen Moe med eventyrene, da det gjennom den grimmske idé å fortelle som folket selv, lyktes dem å skape språklig reformasjon og rydde plass for en ny litteratur. Den omstendelige kansellistilen ble erstattet med en enklere setningsbygning, og det ble innført mange norske ord og uttrykk. Det er rart å tenke på at de uanselige, små heftene med enkelt, typografisk omslag, i dag er blant de mest ettersøkte, sjeldne og kostbare objekter en boksamler kan ønske seg.

Årsskriftet er blitt en praktutgave basert på femti års utgivelseshistorikk, 1837–1887, der Ernst Bjerke gjennom omfattende undersøkelser gjør rede for hver eneste tittel som utkom i Asbjørnsens levetid, og på underholdende vis forteller om alt fra forleggere og forlagskontrakter til utgivelsesdatoer, mottakelse, anmeldelser og variantbind, eierhistorikk, og hvor klenodiene befinner seg i dag.